Eksamensperioden startet helt greit, to uker lesing så tre eksamener. Med litt planlegging gikk dette bedre enn forventet og jeg greide til og med å holde på motivasjonen nesten hele veien. Men, etter tre tekniske eksamener står den største bøygen for dør: ikke-teknisk emne, medisin for ikke-medisinere.

Problemet med faget er ikke vanskelighetsgraden, mange har stått før meg. Problemet er total mangel på motivasjon til å lese. Motivasjonsmangelen ble en stund maskert, først av eksamensfest og etterfølgende rolige dager, så av to flotte dager på Studenterhytta, der jeg faktisk fikk lest litt. Det fine med å lese til eksamen på hytta er rytmen man kommer inn i med faste (gode!) måltider, og masse tid til å sitte forran peisen og lese. Desverre dro vi ned (vi er her Øyvind og meg) i forgårs, og dagen i går ble den store motivasjonskatastrofen den bare måtte bli. Ingen døgnrytme, nesten ingen måltider, var på skolen kl tre og fikk egentlig ikke utrettet noen ting.

Det er her vi kommer til rundvaskens fortreffeligheter. For — hva gjør man når man er på vei hjem fra skolen, passe deppa over tingenes tilstand og veldig klar for å gjøre noen grep for å sikre at morgendagen ikke blir like kjip? Jeg var ute etter følelsen av å ha utrettet noe, og siden dette neppe kom til å komme fra medisinlesingen var det bare en ting å gjøre. Rundvask. Og, Rundvask hjelper, det er nå medisinsk bevist. Humøret var betydelig bedre i dag.

Nå, tilbake til medisinlesingen. Mulig jeg kommer meg på skolen til kl ett i dag. Får satse på at det ordner seg.

PS: Det er snart jul med alt det innebærer av pinnekjøtt og denne gangen også Amerikaferd. Gleder meg!