La du merke til billigvarianten av støydemping via kreativ bruk av eggekartonger?

Det er vanskelig å tro noe annet enn at Richard Russo er en stor menneskekjenner etter å ha lest Empire Falls. Boka har et veldig bredt persongalleri som alle virker troverdige og sympatiske på sin måte. Ingen av dem er spesielt heroiske eller uforståelig onde, de er rett og slett menneskelige.

Jeg vil anbefale Empire Falls for alle som kan kose seg med en bok som ikke nødvendigvis er proppfull av action. Den er kanskje ikke like gripende som forrige anbefalte bok, The Book Thief, men har mye mer glimt i øyet. Boka vant Pulitzer-prisen i 2002.

Tittelen minner meg forresten om Rockets Fall on Rocket Falls, en av de mange kule låtnavnene til Goodspeed You Dark Emperor. Kanskje ikke den aller beste fra dem musikkmessig, men man kan på en måte høre rakettene suse gjennom lufta på vei mot den intetanende byen. Passe kult.

En mye større by en helt annen plass i USA

Den tidligere våpenhandleren Carlos kommer til den lille landsbyen Viscos med et ønske om å få bevist at mennesket i bunn og grunn er ondt. Med seg har han elleve gullbarrer og et løfte om at landsbybeboerne får dele gullet dersom det blir begått et drap innen en uke. For å gi menneskene i landsbyen sjansen til å bevise seg som kun tyvaktige, men ikke drapsmenn, gir han bartenderen Chantal Prym muligheten til å stjele deler av gullet i stedet.

Coelho skriver med enkle og kjente metaforer som for eksempel djevelen som sitter på skulderen og visker onde tanker inn i øret. Selv om boka omhandler et av de store spørsmålene er den veldig lettlest. Forfatteren blir for meg en slags Æsop som skriver en fabel i romanformat. Dette blir forsterket av alle fablene om banditten Ahab som dukker opp gjennom boka. Jeg fikk ikke noe dypere ut av The Devil and Miss Prym enn at den var underholdende lesning med en enkel moral i bunn. En god moderne fabel med andre ord.

Dagens urelaterte bilde: Esther på Samfundet i fjor vår