I motsetning til Dødens uteblivelse er samfunnets og enkeltmenneskenes reaksjoner bedre beskrevet og mer troverdige i denne fortellingen. En del er kanskje satt på spissen, men fortvilelsen, volden, frykten og maktløsheten er til å ta og føle på og jeg blir revet med av enkeltpersonenes skjebner og personligheter.

Jeg er fremdeles ikke noen stor fan av Saramagos uendelig lange og snirklete setninger. Det er heldigvis mer enn dem som skiller dette fra en ti på dusinet spenningsbok, så jeg ser ikke helt poenget i å tvære ut språket og trekke ned tempoet så mye som Saramago gjør. Boka hadde blitt høyere anbefalt av meg hvis den kunne leses på en fornuftig mengde tid og i litt lengre strekk. Slik den er nå må jeg ha pauser og mister fort litt av interessen. Sett bort fra det tunge språket er En beretning om blindhet en fin fortelling.

Sertig, Davos

Det er mye jeg liker med denne boka. Erikson er flink til å lage gode hovedpersoner, det er et intrikat plott og handlingen og motivene er ikke svart/hvit. Dette er alle veldig gode egenskaper ved en episk fantasybok. Likevel vet jeg ikke helt om jeg kommer til å lese mer av denne serien. Hele settingen er veldig mørk. Det foregår en endeløs, stor krig. Det hele virker håpløst og døden er alltid like rundt hjørnet. Jeg er ikke helt sikker på at jeg greier å tro på en slik historie og menneskene som velger å fortsette i samme spor når de har mulighet til å komme seg unna og gjøre noe annet. Det hele blir litt for håpløst for meg til tider.

Fra Estenstadmarka

Looking back av Peter Callesen

Uansett, jeg likte denne boka. Saramago skriver om et lite, ikke navngitt, land der folk en dag slutter å dø. Dette er jo noe innbyggerne i utgangspunktet er fornøyd med, men ettersom det hoper seg opp med folk i mer eller mindre vegetativ tilstand på sykehusene og aldershjemmene skjønner de fleste at dette egentlig er en forbannelse og ikke ett lykketreff. Denne delen av boka liker jeg best. Samfunnet og dets reaksjoner er beskrevet med en ironisk tone, og det hele er lettlest og grei underholdning hvis du ikke skrur på hjernen for mye. Da tenker du dessverre litt for raskt på alt innbyggerne i landet bruker måneder på å pønske ut. Jeg skjønner at forfatteren må ta en ting om gangen, men denne uttværingen i tid av folks reaksjoner og deres smarte løsninger på problemene er klart bokas svakeste punkt og det som tipper meg fra entusiastisk fan til litt likegyldig leser.

I slutten av boka er det av en eller annen grunn sneket seg inn en sjarmerende kjærlighetshistorie mellom døden og en klassisk musiker. Både historien om musikk, kjærlighet og den Pratchetske personifiserte døden (hørte jeg Susan?) liker jeg, men jeg lurer litt på hvorfor denne historien er tatt med? Det hele føles litt kunstig. Kanskje historien ville vært bedre som en vedlagt novelle?

Boka heter As Intermitências da Morte på orginalspråket og kom ut i 2005. Josẽ Saramago fikk Nobelprisen i 1998 og døde i 2010, 87 år gammel.

Storesmeden

Det som gjør boka unik er blandingen av de tre ovennevnte bitene til en helhetlig tekst. Hendelser på ferieturen glir naturlig over i utgreiinger om kvalitetsmetafysikken som igjen leder til historier fra forfatterens fortid. I begynnelsen av boka er det mye sykkeltur og lite, men forståelig og anvendbar filosofi; mot slutten av boka blir det vel mye Platon, Kant og stoikere for min del. Lesingen hadde kanskje vært mer verdt tiden hvis Pirsigs ideer til slutt ble tydeligere, men for meg renner både historien og filosofien litt ut i sanden. Deler av boka hadde også hatt godt av litt kutting, selv banale konsepter blir tværet ut litt for langt. Eventuelt er det jeg som ikke er interessert nok og har oversett en masse viktige poenger (mer en meget godt mulig).

Hvis du er noen hakk mer interessert i filosofi enn meg eller eventuelt ikke har tenkt over viktigheten av å ta seg god tid, hente seg en krakk og få godt arbeidslys når du skal reparere motorsykkelen din i stedet for å sitte stresset på huk og myse med kink i nakken kan jeg varmt anbefale boka. Hvis du ikke er så glad i rotete fremlegginger om hvorfor tyngdekraften egentlig ikke eksisterte før Newton og andre vitenskapteoretiske og metafysiske utgreiinger kan du nok med fordel stå over denne.

Boka inneholder i kjent Pratchettstil en masse fargerike figurer, med og uten bukser, en horde døde besteforeldre, noen haier, en stamme kannibaler, Einstein akkompagnert av bongotrommer, mannen som er 138 dødsfall unna å være konge av England og hans mor, tyrannen. Det er likevel ikke humoren som har hovedsetet i boka som er en av de få voksenbøkene til Pratchett som ikke er en del av Discworld-serien. Han bruker som vanlig sin velsmurte penn til å belyse det menneskelige. Han er en brilliant observatør og denne boka er blant hans aller beste.

Boka er skrevet som en variant av alle de engelskmenn-strander-på-sydhavsøy-bøkene jeg leste som barn, bare at denne gang er ikke urbefolkningen satt i bakgrunnen som rare kuriositeter. I tillegg ville boka helt sikkert blitt forbudt på grunn av blasfemi hvis den kom ut samtidig med Robinson Crusoe.

Nation handler om Mau som bare er en tatovering unna å bli mann når hele øysamfunnet han lever på og hele hans verden blir ødelagt av en tsunami. Han sitter igjen i en ødelagt landsby med døde kropper over alt og en spøkelsesjente som senere viser seg å være en helt vanlig britisk tronarving. Øya tiltrekker seg etter hvert flere overlevende fra omkringliggende øystater og de begynner så smått å få øysamfunnet på beina igjen. Men, hva skjer når kannibalstammen før eller seinere finner dem? Og er det egentlig så viktig å gjenopprette alt slik det var slik de døde besteforeldrene stadig maser om?

Boka er mer feel-good enn tankevekkende, mer morsom og lettlest enn dyptpløyende. Akkurat slik jeg liker Pratchett.

Sydhavsøy

Jeg liker godt de sakte, men taktfaste, avsløringene som kulminerer i scenen som avslutter boka. Også pluss for enkelte scener der forfatteren gjennom hovedpersonen gir alternative varianter av hendelser. Disse hendelsene pluss enkelte andre fakta, som hovedpersonens kjønnsidentitet, er viktige gjennomgangstema, men forfatteren skriver alltid rundt disse temaene uten å noensinne å belyse hvordan det egentlig henger sammen. Detter fungerer veldig bra.

Konklusjonen for meg blir at boka er bra skrevet når det kommer til språk og oppbygging, men hovedpersonen blir for spesiell til at jeg gidder å bry meg nevneverdig om ham, dermed blir det ikke helt den store leseropplevelsen. Alt i alt greit nok, ikke noe jeg anbefaler høylytt, men rett og slett grei nok lesning.

På vei ned fra Hest i Jostedalen

Boka er en flott skildring av mot og motløshet, opp og nedturer i en uendelig lang vandring der maten er sparsom og klimaet hardt. De få møtene de har med andre overlevende er heller ikke særlig oppmuntrende. Flere ganger redder de seg ut av fare med bare litt mat, et kart og sønnens lekebil som det eneste de får med seg. Farens ærlighet om egne utsikter og samspillet mellom ham og sønnen gjør dette til en veldig god bok.

Cormac McCarthy fikk Pulizerprisen for The Road i 2007. Boka er også filmatisert, men jeg har ikke sett den så jeg vet ikke om filmen lever opp til boka. Det skal også nevnes at boka er ganske kort, men den virker på ingen måte forhastet eller ufullkommen av den grunn.

Topptur i Sogndalsdalen

Etter å ha kjøpt CAM-en ventet jeg litt under en uke før jeg fikk smart-kortet og en antennekabel fra Canal Digital. Så begynte moroa … Det viser seg at TV-en min ikke er så glad i norsk digital kabel-TV (DVB-C). Jeg visste at den ikke var på lista over godkjente tv-er, men jeg hadde håpet at det skulle fungere (jeg var litt vag i butikken om hvilken modell jeg hadde så jeg fikk kjøpe CAM likevel). Etter litt undersøkelser viser det seg at det er mulig å få det til å fungere, men det er en del mikk.

Bruksanvisning for Samsung A676:

Sett inn CAM som beskrevet i bruksanvisningen. Hvis du går inn på CI-menyen vil det stå at abonnementet ditt er gyldig til 1990. Ikke bra. TV-en finner heller ingen kanaler. Løsningen er:

• Sett språk til finsk på digital tv (ikke analog)
• Velg manuelt søk og så kabel-tv
• Velg symbol rate: 6950 kS/s og QAM 64 (256 på noen få frekvenser det 64 ikke fungerer. Disse sender HD tror jeg)
• Punch inn alle frekvensene under. 80% funker med QAM 64 og resten fungerer (med noen få unntak) med QAM 256. Vet ikke om det er noe på disse eller om det er mulig å få inn noe mer. Det kan være at frekvensene er geografisk bestemt.
  

  Utdatert, se oppdatering nederst i posten
  - 290000 MHz (QAM 256)
  - 298000 MHz (QAM 256)
  - 306000 MHz
  - 314000 MHz
  - 322000 MHz
  - 330000 MHz (QAM 256)
  - 338000 MHz (QAM 256)
  - 346000 MHz
  - 354000 MHz
  - 362000 MHz
  - 370000 MHz
  - 378000 MHz
  - 386000 MHz
  - 394000 MHz
  - 402000 MHz
  - 410000 MHz
  - 418000 MHz
  - 426000 MHz
  - 434000 MHz (QAM 256)
  - 442000 MHz (tom?)
  - 450000 MHz
  - 458000 MHz
  - 466000 MHz (QAM 256)
  - 474000 MHz
  - 482000 MHz
  - 490000 MHz
  - 498000 MHz

  Data fra her og her. Det kan være det mangler noen frekvenser i lista. Det kan også være at du må søke gjennom alle frekvensene i ny og ne for å finne kanaler som er lagt til. Ikke helt ideelt altså.

  Etter en stund fikk jeg ikke lenger melding om at kanalene var sperret og CI-menyen viste at noe var oppdatert og at gyldighetsdatoen nå var 2010. Jeg fikk plutselig inn alle kanaler, men jeg tror dette er et lokkemiddel og at Canal+ etc blir blokkert etter en stund (når du er passelig hekta).

Hvis du ikke gidder å kjøpe CAM til en tusenlapp før du finner ut om det fungerer for deg så skal det visst være mulig å gjøre alt det som står over også uten CAM. Du vil da få melding om at alle kanalene er blokkert, men du skal kunne søke dem inn og få opp TV-guide etc. Tv-guidene er jo også en av grunnene til å ha digital-TV. Samsung sin er litt (som i VELDIG) mye penere enn den som er på Canal Digital sine bokser. Hvorfor kjøpe boks til 3000 kr og TV til vesentlig mer når du ender opp med verdens styggeste menysystem? Det frister i alle fall ikke meg. Nå er det bare å håpe på at det kommer PVR-er som støtter CAM-modulen min og som har hakket lekrere menysystem enn boksen til Canal Digital. Jeg betaler gladelig litt mellomlegg for å slippe å ha noe så stygt i stua.

Jeg har en Samsung LE40A676A1WXXE, men jeg tror det skal fungere på andre TV-er i samme serien, altså LExxA676. Disse er RiksTV-godkjent (DVB-T).

Moralen er: kjøper du ny TV og vil være sikker på at det fungerer, sjekk lista over godkjente TV-er på www.canaldigital.no. Har du en A676 fra 2008/2009 så kan du få det til å fungere likevel, men det er en del mikk.

Oppdatering november 2011: Nye frekvenser starter fra 290 med hopp på 8 som før. QAM 256 og symbolrate 6952 på de fleste. NRK ligger på 330/256/6952. Av og til kan det hjelpe å stå på en analog kanal før de digitale skal søkes inn, min TV finner av og til ikke kanaler på 330 før jeg gjør dette.

Denne boka er ganske unødvendig. Den foregår i en apokalyptisk/postapokalyptisk verden som er preget av forfall og mye dop, ufrivillig sex og annen kriminalitet. I en verden med sterke kontraster mellom de som vil bygge opp og bevare og de som river ned burde det være fullt mulig å skrive en spennende bok. Denne boka er ikke det. Ikke bryr man seg så mye om hovedpersonene heller. Det er synd, for jeg mener å ha likt Oryx and Crake ganske godt da jeg leste den for en del år siden.

Mulig boka er bedre for dem som har et mer religiøst sinnelag, eventuelt nettopp har lest Oryx and Crake og lurer på hvordan det ender. Det kan hjelpe å være mer en normalt opptatt av hymner. For dem er det en god del av. Ikke at det trekker opp.

Solnedgang