Himmelblomsttreet - Gert Nygårdshaug

Himmelblomsttreet handler om Jens Oder Flirum, en selvforherligende og slitsom type. Han har, som Mino, hovedpersonen i Mengele Zoo, en veldig interesse for miljøet, regnskogen i Sør-Amerika, og urbefolkningen der. Mino dukker også opp i denne boka. Mino er mye mer ekstrem enn Jens Oder i kampen for miljøet, men han gjør her på mange måter et bedre inntrykk som menneske enn hovedpersonen, selv om Minos løsning på miljøproblemene som oftest er vold. Jens Oders løsning er mer effektiv, når den endelig avdekkes, men det hadde hjulpet boka litt om han i tillegg var litt mer sympatisk underveis i historien.

I motsetning til fortellingen om Mino i Mengele Zoo er utgangspunktet for historien om Jens Oder "Yenso" Flirum i Himmelblomsttreet noe mer kjent for norske lesere. Han vokser opp i en norsk bygd og er dermed lettere å kjenne seg igjen i, men også mye vanskeligere å godta som troverdig skikkelse, i alle fall for meg. Mino bruker de middlene han kan for å motvirke overgrep han selv har kjent på kroppen. Jens Oder er mer en tenker og idealist. Han opphøyer seg selv, sine medarbeidere og venner i en slags halvfascistisk tro på egen fortreffelighet. Nå er det jo slik at Jens Oder er helten i boka; måten det løses på er at alle andre, i alle fall Europeerne, er laverestående og egoistiske jævler. De fremstilles i like dårlig lys som regimene i Sør-Amerika ble fremstilt i boka om Mino — så det er jo en balanse i galskapen. Men, når Mengele Zoo tar utgangspunkt i en verden som tross alt ligger nærmere vår egen er det lett som leser å bli ganske forvirret når historien i Himmelblomsttreet ikke gjør det. Med mindre du mener at Europa er raskt på vei inn i sin eget ragnarokk ... Jeg har i alle fall litt problemer med å være med på premissene i boka, og har dermed problemer med å forstå hovedpersonen.

Det som redder boka for meg er beskrivelsene av regnskogen, og plot-twistet på slutten som er bra grunnlagt med frampek gjennom hele boka. Bortsett fra den litt uheldige innblandingen av imaginære tall gjør disse frampekene at slutten løfter boka fra dårlig til ganske grei for meg.

Boka er tidligere utgitt som Himmelblomsttreets muligheter.

Fra Redang

En miljødetektiv?

Tagged as: Bøker Gert Nygårdshaug

The Hero of Ages - Brandon Sanderson

The Hero of Ages er siste bok i Mistborn–trilogien. Dette er Brandon Sandersons første lange episke fantasyfortelling, og skulle forhåpentligvis overbevise om at det var riktig å la Sanderson avslutte The Wheel of Time–serien til Robert Jordan (som jeg er veldig glad i). Jeg hadde mine tvil etter de første to bøkene, men bestilte likevel denne boka i nummerert og signert utgave fra Utah over telefon fra bokhandleren som hadde slippfesten. Ikke det at jeg fikk den noe raskere av den grunn, men litt stas må det jo lage seg i hverdagen.

Boka er en helt grei avslutning på trilogien. Den greier å ro historien fint i land uten å gjøre noen store feil. Historien er bra og går ikke altfor velbrukte stier. Karakterene er helt greie, men får ikke nok tid til å komme så mye videre. Mesteparten av karakterutviklingen har skjedd i tiden mellom bok to og tre. Dette forfattertrikset er jeg ikke spesielt glad i. Få gjerne unna de kjedelige bitene «off screen», men karakterutvikling er jo noe av det viktigste!

På historiesiden setter Sanderson igjen sin ære i å være nybrottsarbeider innen fantasygeneren — og det holder vel til bestått. Det hele ender i det klassiske «våre helter redder verden i et verdensomspennende slag»–klimakset, men det er mange små vrier som hjelper på. Enden på historien er ikke heller ikke helt rett fram etter historiemalen, men i sum det er ikke nok til å løfte boka fra grei til bra for meg.

Jeg synes Sanderson må bli flinkere til å dvele og ta pauser. Det går for fort og jeg får sjelden kommet helt inn i situasjonen før alt er snudd på hodet. Han virker livredd for å å ikke få med alt han vil si på de sidene han har fått til rådighet fra forlaget, altså litt som meg når jeg snakker (jeg snakker ikke spesielt sakte, for å si det sånn). Lær et triks eller to fra Coen brødrene, Brandon! No Country for Old Men er slik jeg vil ha det. Det er lov til å ta seg litt tid og tørre å gå nærmere innpå. Mistborn–serien blir litt for mye postkortvarianten. Den er sikkert lang nok i både sider og handling, men ikke i stemning og følelser. Jeg savner i alle fall noe.

I det hele tatt må jeg må innrømme at det blir vanskeligere og vanskeligere å finne fantasy–bøker som både er underholdende og har en god historie, men også har det det lille ekstra som gir den gode følelsen av å være en helt annen plass. Jeg vil bry meg om hovedpersonene! Jeg savner å bli revet skikkelig med i mange bøker.

Jaja — boka og serien er definitivt noe å sjekke ut for dem som liker fantasy. Jeg gleder meg fremdeles til A Memory of Light, avslutningen på serien som James Oliver Rigney Jr aka. Robert Jordan dessverre ikke fikk fullføre. Jeg har tro på at Brandon Sanderson klarer å bevare stemningen og beskrivelsene i Wheel of Time–serien. «Be more descriptive» var den klare meldingen Sanderson fikk fra Jordans redaktør og kone, Harriet. Vi er altså enige om noe der, Harriet og jeg.

Jeg har skrevet om de andre bøkene i serien The Final Empire og The Well of Ascention tidligere.

Elv

November langs elva i de dype skoger på Ringerike.

Tagged as: Bøker Brandon Sanderson Wheel of Time

Musikkabonnement på svorsk

Jeg har endelig funnet noen som vil ha pengene mine! Spotify er en ny tjeneste fra et svensk firma som tilbyr abonnement på musikk på års-, måneds- eller dagsbasis. Spesielt det at du kan kjøpe full tilgang på musikk for én dag for kun 9 kr er ganske unikt. I tillegg har de som du kanskje har skjønt avtaler som gjør at de kan selge deg tjenesten i Norge. Til og med prisene dukker opp i norske kroner. De har ikke avtaler med alle plateselskaper, men har det meste jeg har søkt etter tilgjengelig. Kvaliteten på musikken er helt grei, rundt 160 kb/s Ogg Vorbis.

Spotify i Ubuntu

Spotify i Ubuntu

Foreløpig er det noen minus, du kan bl.a. ikke kjøpe én dag uten å ha konto, som i realiteten betyr at du må kjøpe en måned først for å prøve. Men, denne måneden koster bare 99 kroner, så det er jo ikke så ugreit likevel. Det store minuset for meg er at de ikke har integrasjon med squeezebox som jeg nå snart er helt avhengig av. Det ser heldigvis positivt ut for at de skal få til noe i fremtiden. Jeg får krysse fingrene for at de får en plugin på plass ganske snart. Et annet minus er at du må kjøre Spotify i Wine hvis du skal bruke det på Linux (som du selvfølgelig skal?). De har en oppskrift på sidene sine som inneholder hele tre steg, så det er definitivt veldig overkommelig å få det til å kjøre, det funka bra for meg i alle fall. Kanskje kommer dette også i fremtiden i og med at de støtter både Mac og Windows i dag?

Så er det bare å se om musikkabonnement er noe for meg. Jeg har en måned å finne det ut på.

Tagged as: Musikk Spotify Squeezebox

Full screen music info

I've written a short program to show the currently playing song in a full screen view to avoid having to walk over to the computer when I want to know what the current song is called. The Squeezebox has mostly made this obsolete as I now just look at the screen on the hand held Squeezebox Controller, but it's still nice to have once in a while so I decided to put it up for you to play with if you find it useful. it looks like this in full screen mode:

Marit Larsen - This Is Me, This Is You - The Chase

Marit Larsen - This Is Me, This Is You - The Chase

Supported programs are Amarok (pre KDE4/QT4), Spotify and SqueezeCenter. You probably need to run some sort of Unix OS, at least for the Amarok support to work (it uses dcop from the command line).

The program with a short description can be found here: full screen music info.

Tagged as: Code Musikk English Squeezebox

Musikknedlasting

I dag har jeg lastet ned musikk fra nettet. Lovlig! Nesten. Jeg har blitt så gammel og seriøs at jeg ikke gidder å høre på piratmusikk. Kanskje for å teste ut, men ikke for å ha på spilleren over lang tid. Såpass må man unne hardtarbeidene plateselskapsfolk. Litt går vel til og med til artisten om man er heldig.

Eneste haken med det hele var at jeg måtte påstå å ha postadresse i England (dvs at jeg skrev postnummer 0, ikke noe mer). Hvorfor skal dette være så vanskelig i Norge og nesten hele resten av verden? Det er jo snart en stor industri å tilby utlendinger amerikanske visakort og postbokser bare for å bruke den amerikanske iTunes-butikken. Jaja, Platekompaniet og Telenor skal visst lansere noe snart.

Squeezebox Duet

Squeezebox Duet

Jeg har kjøpt meg en Squeezebox (Duet) og har ikke rørt CD-hylla siden. Veldig praktisk og delikat med bilder av CD-cover på fjernkontrollen og veldig enkel å bruke — så lenge du ikke vil høre på nettradio uten å skru på PCen. Det er litt hit-and-miss. Det har blitt noen sure frokoster når jeg sitter og mikker med å få radioen til å spille og kommer seint på jobben. Jeg har forresten oppdaget at jeg snart blir for gammel for P3-morgen også. Det går nedover med meg. Heldigvis er det en eller annen som holder seg til musikken som er vikar for hun vanlige denne uka. Bra saker, særlig når det spilles noe utenfor A-lista. Den kunne de med fordel oppdatere oftere. Men, over til saken igjen — Squeezeboxen er flott den altså. Når albumet er ferdig nedlastet (jeg har bredbånd anno 1999 så det tar en stund med 320k MP3er) er det bare å trykke play, så lenge PCen er skrudd på ett eller annet sted i den enorme leiligheten (også kjent som på fanget mitt).

The Chase

The Chase

For dem som ble nysgjerrige på album og butikk, så var det altså The Chase med Marit Larsen. Litt på innfall egentlig, jeg ble så positivt overasket over butikken, 7digital. Flott butikkopplevelse, litt stiv pris. 8 pund (ca 90 kr) er litt mer en jeg egentlig er villig til å betale for noen MP3er. Det er litt ålreit å ha coveret også og bla i den lille boka som følger med. Men, miljøvennlig og raskt var det i alle fall. På en del album kan du spare litt på å velge 192k MP3. På The Chase var prisforskjellen 9 pence ... Jeg synes rundt 5 pund (55 kr) som en del album kostet er en passelig pris. De må jo spare litt penger på shipping og lagerplass, i tillegg går jeg som sagt glipp av å lese i den lille boka de to-tre første gangene jeg hører på.

Og, mens jeg fikset siste rest av dette bloginlegget og lastet opp bildene fikk jeg lastet ned og hørt gjennom albumet også. Hmm, hva skal jeg si? Greit nok, foreløpig. Jeg må høre på en gang til uten å sitte foran PCen før jeg bestemmer meg. Får se om jeg greier å høre gjennom hele på sofaen med lukkede øyne uten å sovne. Ikke noe stygt om albumet, altså. Jeg er bare ikke laget for å stå opp klokka sju hver dag.

Tagged as: Marit Larsen mp3 Musikk Squeezebox