Empire Falls - Richard Russo

Empire Falls er en falleferdig liten by i Maine, USA. Byen lider av industridød og generelt lite utvikling av positiv art. Miles Roby driver den eneste restauranten i området, Empire Grill. Boka handler om Miles, datteren Tick, ekskona Janine og de andre menneskene rundt restauranten.

Det er vanskelig å tro noe annet enn at Richard Russo er en stor menneskekjenner etter å ha lest Empire Falls. Boka har et veldig bredt persongalleri som alle virker troverdige og sympatiske på sin måte. Ingen av dem er spesielt heroiske eller uforståelig onde, de er rett og slett menneskelige.

Jeg vil anbefale Empire Falls for alle som kan kose seg med en bok som ikke nødvendigvis er proppfull av action. Den er kanskje ikke like gripende som forrige anbefalte bok, The Book Thief, men har mye mer glimt i øyet. Boka vant Pulitzer-prisen i 2002.

Tittelen minner meg forresten om Rockets Fall on Rocket Falls, en av de mange kule låtnavnene til Goodspeed You Dark Emperor. Kanskje ikke den aller beste fra dem musikkmessig, men man kan på en måte høre rakettene suse gjennom lufta på vei mot den intetanende byen. Passe kult.

San Francisco

En mye større by en helt annen plass i USA

Tagged as: Bøker GYBE Richard Russo San Francisco

The Devil and Miss Prym - Paulo Coelho

Dette er den andre boka av Paulo Coelho jeg leser — og som den forrige handler også denne om de store spørsmålene i livet. Mens The Alchemist handlet om skjebnen og å følge drømmene sine handler The Devil and Miss Prym om kampen mellom det onde og det gode.

Den tidligere våpenhandleren Carlos kommer til den lille landsbyen Viscos med et ønske om å få bevist at mennesket i bunn og grunn er ondt. Med seg har han elleve gullbarrer og et løfte om at landsbybeboerne får dele gullet dersom det blir begått et drap innen en uke. For å gi menneskene i landsbyen sjansen til å bevise seg som kun tyvaktige, men ikke drapsmenn, gir han bartenderen Chantal Prym muligheten til å stjele deler av gullet i stedet.

Coelho skriver med enkle og kjente metaforer som for eksempel djevelen som sitter på skulderen og visker onde tanker inn i øret. Selv om boka omhandler et av de store spørsmålene er den veldig lettlest. Forfatteren blir for meg en slags Æsop som skriver en fabel i romanformat. Dette blir forsterket av alle fablene om banditten Ahab som dukker opp gjennom boka. Jeg fikk ikke noe dypere ut av The Devil and Miss Prym enn at den var underholdende lesning med en enkel moral i bunn. En god moderne fabel med andre ord.

Esther spiller på Knaus

Dagens urelaterte bilde: Esther på Samfundet i fjor vår

Tagged as: Bøker Paulo Coelho

Bokanmeldelser 3

Snø

Fra påsken, Frodo i jervespor

Special Topics in Calamity Physics - Marisha Pessl

Da jeg hadde lest halvveis ned den første siden i denne boka var jeg overbevist om at dette skulle bli morsom lesning. Språket er artig med masse lignelser og referanser. Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med følelsen av at dette kunne blitt veldig bra. Dessverre er boka er alt for lang, referansene blir ofte altfor obskure og forfatteren gjentar triksene sine for mange ganger til at de gir boka noe særlig i positiv forstand. Jeg skjønner at det er meningen at vi skal være inne i hodet på en ung jente som har lest alt for mye og opplevd litt for lite. For meg virker til slutt både hovedpersonen og forfatteren bare veslevoksne og slitsomme.

Historien er en slags detektivfortelling blandet med ett litt sært «High School» –drama ala de mange TV-seriene. Dette er forsåvidt gjort et utall ganger før. Ta noe kjent for målgruppen (High School) og bland inn noe uventet (hva med en jente som jakter vampyrer?). Boka har en, kanskje to personer som er troverdige: hovedpersonen og faren hennes. Resten av figurene er det rett å slett ikke helt lett å tro på, i alle fall ikke «The Bluebloods» — den kule gjengen, og spesielt deres reaksjoner etter selvmordet til favorittlæreren. Hele boka blir en blanding av det helt banale fra såpeseriene og det helt obskure fra universitetspensum i litteratur. Det er ikke en spesielt god oppvekstroman, ikke en spesielt god kriminalroman og i det hele tatt vet jeg ikke helt hvorfor den har solgt så bra som den har gjort. Kanskje leserne føler seg intellektuelle fordi boka inneholder referanser?

The Alchemist - Paulo Coelho

Denne boka handler om å følge drømmene sine og at alt går bra til slutt så lenge en tror på og jobber for det en vil ha. På den forsonende siden skal det sies at boka ikke er skrevet av en amerikaner og at den faktisk er veldig lesbar til tider. Den er i tillegg ganske kort.

Boka handler om en gjetergutt i Spania som har en drøm om å finne et skatt ved pyramidene i Egypt. Store deler av boka er skikkelig feel-good. Miljøet og bipersonene er flott beskrevet, handlingen er passe mystisk med ørkenprinsesser og røvere uten at det blir Disney/Alladin-stemning. Det føles ekte selv om det er et tynt overnaturlig slør over det hele. Det eneste problemet er slutten som blir litt platt. Forfatteren understreker til og med at slutten er veldig banal i forhold til hva den kunne være. Det er spesielt at forfatteren/hovedpersonen har så mange muligheter til å avslutte historien. Slutt(ene) får meg til å tenke på om det er målet eller veien dit som er det viktigste. Og, det er jo bra å få leseren til å tenke. Men, hvorfor da gjøre full retrett og gjøre det banale til historiens klimaks?

Mr Pip - Lloyd Jones

Mr Pip handler om en ung jente, Matilda, som vokser opp på en liten øy i Papau New Guinea under borgerkrigen på nittitallet. Alle de lærerne, prestene og de andre hvite har forlatt øya, bortsett fra Mr. Watts som eier landsbyens eneste bok. I nesten fire år underviser han Great Expectations av Dickens som det eneste pensumet på landsbyskolen. Hovedpersonen i Dickens fortelling heter Pip, derav navnet på boka.

Mr. Pip er en kort og ukomplisert bok. Likevel tok det meg mye lengre tid å lese denne enn noen av de andre bøkene jeg har lest i år. Boka begynner rolig og fortsetter like godt slik helt til det går mot slutten og det plutselig skjer en masse som kunne vært både spennende og følelsesladet, for historien i seg selv er god. Dessverre blir det mer et eneste stort gjesp. Forfatteren prøver seg med et gimmick der han binder en kjent historie fra Dickens inn i sin egen fortelling. Historien skal sikker si noe om bøkers kraft til å forandre livene våre eller noe lignende. Er du interessert i det, les heller The Book Thief. Ellers, les Great Expectations som er jeg likte mye bedre enn Mr. Pip.

Tagged as: Bøker Lloyd Jones Marisha Pessl Paulo Coelho

Bokanmeldelser 2

Kolsås

Fra Kolsåstoppen i jula

Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug

Boka handler om Mino som vokser opp i regnskogen i Sør-Amerika. Der får han føle den rå kapitalismen på kroppen når skogen og hele landsbyen blir drept av store utenlandske selskaper. Mino vil gjøre noe for å redde naturen og miljøet og velger Kill-'em-All-metoden. Hans terrororganisasjon blir raskt verdenskjent.

Boka er spennende og lettlest. Den ble kåret til tidenes beste norske bok av en folkejury i fjor. Så god er ikke boka. Mino har litt mye flaks av og til, konflikten er litt for svart/hvit og journalistene er litt vel hodeløse. Men, for all del, det var en underholdende, spennende og aktuell bok. Boka ble visst kritisert for å være for urealistisk da den kom ut i 1989 ettersom den inneholder noen ganske store terroraksjoner, blant annet mot USA ...

Mistborn 2 - The Well Of Ascention - Brandon Sanderson

Boka fortsetter der eneren sluttet. Vin og de andre har beseiret den onde herskeren og alt skulle ligge an til stor feiring hadde det ikke vært for at det ikke er så lett å erstatte en tusen år gammel maktstruktur.

Boka er bedre enn eneren på mange måter, men bærer preg av å være bok nummer to i en serie av tre. Samspillet mellom hovedpersonene er bedre og mer troverdig. I det hele tatt er handlingen mer troverdig og dermed også litt mer spennende enn i bok en. Forfatteren slipper å sette hele scenen og det blir bedre plass til historien. Gleder meg til siste bok i serien som visstnok kommer til høsten.

Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Boka er skrevet innen krimsjangeren og handler om journalisten Carl Mikael Blomkvist som får i oppdrag å avdekke hvem som drepte ungjenta Harriet under dekke av å skrive en biografi om en aldrende industrieier. Den ungde hackeren Lisbeth Salender hjelper til å løse saken i en sterk birolle.

Boka er veldig godt skrevet. Forfatteren tar den vanlige krimhistorien og tilfører den noe nytt. Etterforskeren er en journalist, boka har to hovedpersoner og både mye av spenningen og gjennombruddene skjer i sidehistoriene. I store deler av boka er selve mordsaken mindre fremtredende, og det er disse delene som gjør boka til noe ekstraordinært. Den siste halvdelen av boka, etter at hovedpersonene møtes og etterforskningen begynner for alvor er mer standard krim og ikke så spennende, alle vet jo at mord blir oppklart i krimbøker. Sannheten som blir avslørt er litt vel drøy og minner litt for mye om en amerikansk b-film. Midtpartiet er derimot veldig spennende — det er jo ingen regel som sier at birolleinnehaverne skal overleve ...

Tagged as: Bøker Brandon Sanderson Gert Nygårdshaug Stieg Larsson

Bokanmeldelser

Regelmessig blogging er visst ikke helt min sterke side, men jeg følte for å skrive litt om noen bøker jeg har lest i det siste. Bildet er fra en konsert med Kent jeg var på i desember, og har lite eller ingen ting med bøker å gjøre

Kentkonsert

Kentkonsert

For meg må en god bok ha gode karakterer og en god handling. En god historie der jeg ikke interesserer meg for hovedpersonene gir meg lite. I tillegg er jeg glad i bøker der miljøet handlingen skjer er godt beskrevet.

The Book Thief - Markus Zusak

Oppsummering: Boken handler om den unge jenta Liesel som lever i Tyskland under andre verdenskrig. Bokas fortellerstemme er Døden.

Boka scorer bra på alle punkter. Miljøet er godt beskrevet og du blir glad i hovedpersonen. Handlingen er trist, men greier å engasjere selv om den er fra en periode som de fleste antakelig er lei av å høre om. Forfatteren greier å gjøre meg som leser stolt av Liesel når hun leser høyt for naboene for å få tankene deres vekk fra frykten for å drept av bombefly. Det er bra gjort. Eneste minus må være at døden som forteller av og til blir litt mye gimmick. Alt i alt sterkt anbefalt.

Drageløperen - Khaled Hosseini

Oppsummering: Amir vokser opp i Kabul sammen med vennen Hassan. Boka handler om deres barndom og Amirs reise tilbake til Kabul i voksen alder for å redde Hassans sønn fra fattigdommen og Taliban.

Historien er sterk, og skildringen av Afghanistan både før og etter krigene som herjet landet er veldig god. Dessverre synes jeg ikke hovedpersonen er helt troverdig, og det trekker ned en god del i en bok der medfølelse med hovedpersonen er viktig for å føle råskapen i Talibans Afghanistan. Helt grei bok.

Elantris - Brandon Sanderson

Jeg har i lang tid vært fan av James Oliver Rigney Jr. som er en fantasyforfatter som skriver under pseudonymet Robert Jordan. Hans hovedverk, The Wheel of Time, er en episk fortelling over mange bøker og tusenvis av sider. Bøkene har hundrevis av karakterer, titalls hovedpersoner og en masse intrikate bifortellinger som er vevet sammen på en flott måte. Frempek til situasjoner som vil oppstå mange tusen sider senere, og spennende og troverdig interaksjon mellom hovedpersonene gjør bøkene til mye mer enn en standard fantasyfortelling. Jordan er også en mester i å beskrive miljøet karakterene beveger seg gjennom. James Oliver Rigney Jr. døde dessverre før han fikk fullført den siste boka i serien. Brandon Sanderson ble utpekt til å sy sammen det materialet som var skrevet og få serien i havn. Jeg ble derfor nysgjerrig på fyren og kjøpte Elantris.

Oppsummering: Elantris er noe så spesielt som en kort fantasyfortelling som strekker seg bare over en eneste bok. Plottet handler om kampen om å fylle maktvakuumet etter at den mektige byen Elantris falt og alle dens magiske innbyggere ble forvandlet til noe i nærheten av levende døde.

Selve handlingene er ganske original og karakterene er troverdige, så pluss for det. Miljøet er forsåvidt ganske bra. Dessverre lider boka under at forfatteren ikke greier å underbygge alt som skjer slik at det mest kritiske øyeblikket kommer litt for bardus på leseren. Kanskje er boka litt for kort til alt som skulle være med?

Mistorn 1 - The Final Empire - Brandon Sanderson

Oppsummering: Settingen er original. Den gode helten har feilet og onde makter styrer verden. Alt som skjer i boka må skje i det skjulte så ikke de brutale makthaverne får snusen i det. Hovedpersonen Vin, en ung jente med en brutal barndom, blir med magikeren Kelsier og gjengen hans i et forsøk på å kaste den onde Lord Ruler og hans undertrykkende statsapparat. Historien er en slags Oceans 11 møter Karl Marx med Peter Pan på laget.

Denne boka er den første i en serie på tre, men funker greit som en enkeltstående historie. Hovedersonene er greit beskrevet, hovedtrekkene i den plagede verdenen er godt beskrevet, men dessverre greier ikke forfatteren å videreformidle alt det han vil si om situasjoner, spenninger og miljøer. Hva han vil si kan en lese på nettet i etterkant, Sanderson har nemlig for vane å skrive en liten tekst om hvert eneste kapittel på nettsidene sine. Pluss i margen for bra innsats på nettet. Boka kunne med fordel vært litt lengre så forfatteren fikk mer plass til å utmale historien slik at den blir så fargerik og dyp som han antakelig har den i eget hode. Slik den er nå blir det igjen litt mye Deus ex Machina. Litt mye handling og litt lite substans — dessverre. Han er ikke helt på Robert Jordans nivå innen sjangeren (ennå).

Det var det jeg ville si om bøker for denne gang. På nattbordet ligger nyinnkjøpte Mengele Zoo, Menn som hater kvinner, og Mistborn 2 - The Well of Ascention. Kanskje jeg skriver noe om dem snart.

Tagged as: Bøker Brandon Sanderson Khaled Hosseini Markus Zusak