Tormods blog

Vindens skygge, originaltittel La sombra del viento, handler om Daniel som bor sammen med faren i etasjen over farens bokhandel i Barcelona. En dag tar faren Daniel med til de glemte bøkers kirkegård der Daniel får velge seg ut en bok han kan ta med hjem. Han velger seg Vindens skygge av Julián Carax, en forfatter som vokste opp i Barcelona, men skrev bøkene sine i Paris. Vindens Skygge er hans siste bok og Daniel vil gjerne få tak i flere av bøkene til Carax. Det viser seg vanskelig og Daniel bestemmer seg for å finne ut hvem som kjøper opp og brenner Carax’ bøker, hvorfor Carax ble drept da han vendte tilbake til Barcelona, hvorfor en man som utgir seg for å være djevelskikkelsen Coubert fra Vindens skygge prøver å få tak i boka og hvorfor den onde politiinspektøren Fumero banker opp eller dreper alle som vet noe om Carax.

Boka, som er Zafóns første voksenbok, har med et blomstrende rikt språk og flotte karakterer. Daniel og hans jakt, frykt og forelskelser er godt beskrevet. Flere fargerike personligheter med tilhørende replikkvekslinger og fortellinger gjør boka både morsom og poetisk. Jeg synes lesingen gikk litt trått i begynnelsen, men etter en stund da jeg ble vant til språket var det en klar bonus, og ikke tungt og omstendelig som jeg var litt redd for i starten. Denne boka kan anbefales på grunn av språket alene, og når personene og historien er så bra som de er så er det ingen grunn til å styre unna.

Fra Barcelona, Casa Milà av Antoni Gaudí

Tags: Barcelona, Bøker, Carlos Ruiz Zafón

Jeg og Magnus var tre uker på interrail denne sommeren. Vi reiste fra Lisboa østover til Istanbul, og så nord til Beograd.

Høydepunkter

• Quinta da Regaleira utenfor Lisboa. Helt sprø hage med eget (stort!) underjordisk hulesystem. Vi utforsket hulene uten lommelykt. Creepy til tider — definitivt verdt besøket!
• Diskobussen gjennom Pyreneene.
• En fantastisk tre–retter i Toulouse.
• Stemningen når solen har gått ned i Nice. Deilig.
• Gå seg vill i Venezia.
• Kryssing av den Tyrkiske grensen. Legg sammen et herlig ineffektivt system, mangel på kontanter, nylig innført visumplikt og en par kranglevorne og stup fulle briter. Vi brukte til sammen nesten seks timer på grensen på vei inn og ut. Helt fantastisk.
• Istanbul.
• Utallige frokoster med gul saft og lyst brød
• Skallkonstruksjoner i betong i St. Savas tempel i Beograd. (Hey, jeg har lov til å være miljøskadet. I min barndoms ferier stoppet vi alltid og tok bilder av brokonstruksjoner. Det er dessuten noe veldig deilig ved å besøke en kirke under oppføring. Det føles ikke så invaderende å være turist da, bygningen får lov til å representere kun seg selv. Verden trenger flere verdslige signalbygg, jeg så nok religiøse byggverk for et par tiår disse tre ukene.)

Takk til

• Løplabbet for hjelp til å velge et par sko som gjorde at turen gikk som en drøm. Selv med farlig lavt blodsukker til tider var det aldri noe problem med beina; ulikt andre ferier der jeg har følt at jeg har gått beina av meg (og knærne og korsryggen og skuldrene og …).
• Venere.com for et supert nettsted for hotellbestilling. Vi gadd til slutt ikke sammenligne med de andre sidene når Venere alltid var best.
• Magnus

Tags: Barcelona, Ferie, Grensekontroll, Istanbul, Nice, Quinta da Regaleira, Skallkonstruksjoner, Toulouse, Tur, Tyrkia, Venezia, Visum