Himmelblomsttreet handler om Jens Oder Flirum, en selvforherligende og slitsom type. Han har, som Mino, hovedpersonen i Mengele Zoo, en veldig interesse for miljøet, regnskogen i Sør-Amerika, og urbefolkningen der. Mino dukker også opp i denne boka. Mino er mye mer ekstrem enn Jens Oder i kampen for miljøet, men han gjør her på mange måter et bedre inntrykk som menneske enn hovedpersonen, selv om Minos løsning på miljøproblemene som oftest er vold. Jens Oders løsning er mer effektiv, når den endelig avdekkes, men det hadde hjulpet boka litt om han i tillegg var litt mer sympatisk underveis i historien.

I motsetning til fortellingen om Mino i Mengele Zoo er utgangspunktet for historien om Jens Oder "Yenso" Flirum i Himmelblomsttreet noe mer kjent for norske lesere. Han vokser opp i en norsk bygd og er dermed lettere å kjenne seg igjen i, men også mye vanskeligere å godta som troverdig skikkelse, i alle fall for meg. Mino bruker de middlene han kan for å motvirke overgrep han selv har kjent på kroppen. Jens Oder er mer en tenker og idealist. Han opphøyer seg selv, sine medarbeidere og venner i en slags halvfascistisk tro på egen fortreffelighet. Nå er det jo slik at Jens Oder er helten i boka; måten det løses på er at alle andre, i alle fall Europeerne, er laverestående og egoistiske jævler. De fremstilles i like dårlig lys som regimene i Sør-Amerika ble fremstilt i boka om Mino — så det er jo en balanse i galskapen. Men, når Mengele Zoo tar utgangspunkt i en verden som tross alt ligger nærmere vår egen er det lett som leser å bli ganske forvirret når historien i Himmelblomsttreet ikke gjør det. Med mindre du mener at Europa er raskt på vei inn i sin eget ragnarokk ... Jeg har i alle fall litt problemer med å være med på premissene i boka, og har dermed problemer med å forstå hovedpersonen.

Det som redder boka for meg er beskrivelsene av regnskogen, og plot-twistet på slutten som er bra grunnlagt med frampek gjennom hele boka. Bortsett fra den litt uheldige innblandingen av imaginære tall gjør disse frampekene at slutten løfter boka fra dårlig til ganske grei for meg.

Boka er tidligere utgitt som Himmelblomsttreets muligheter.

En miljødetektiv?

Fra Kolsåstoppen i jula

Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug

Boka handler om Mino som vokser opp i regnskogen i Sør-Amerika. Der får han føle den rå kapitalismen på kroppen når skogen og hele landsbyen blir drept av store utenlandske selskaper. Mino vil gjøre noe for å redde naturen og miljøet og velger Kill-'em-All-metoden. Hans terrororganisasjon blir raskt verdenskjent.

Boka er spennende og lettlest. Den ble kåret til tidenes beste norske bok av en folkejury i fjor. Så god er ikke boka. Mino har litt mye flaks av og til, konflikten er litt for svart/hvit og journalistene er litt vel hodeløse. Men, for all del, det var en underholdende, spennende og aktuell bok. Boka ble visst kritisert for å være for urealistisk da den kom ut i 1989 ettersom den inneholder noen ganske store terroraksjoner, blant annet mot USA ...

Mistborn 2 - The Well Of Ascention - Brandon Sanderson

Boka fortsetter der eneren sluttet. Vin og de andre har beseiret den onde herskeren og alt skulle ligge an til stor feiring hadde det ikke vært for at det ikke er så lett å erstatte en tusen år gammel maktstruktur.

Boka er bedre enn eneren på mange måter, men bærer preg av å være bok nummer to i en serie av tre. Samspillet mellom hovedpersonene er bedre og mer troverdig. I det hele tatt er handlingen mer troverdig og dermed også litt mer spennende enn i bok en. Forfatteren slipper å sette hele scenen og det blir bedre plass til historien. Gleder meg til siste bok i serien som visstnok kommer til høsten.

Menn som hater kvinner - Stieg Larsson

Boka er skrevet innen krimsjangeren og handler om journalisten Carl Mikael Blomkvist som får i oppdrag å avdekke hvem som drepte ungjenta Harriet under dekke av å skrive en biografi om en aldrende industrieier. Den ungde hackeren Lisbeth Salender hjelper til å løse saken i en sterk birolle.

Boka er veldig godt skrevet. Forfatteren tar den vanlige krimhistorien og tilfører den noe nytt. Etterforskeren er en journalist, boka har to hovedpersoner og både mye av spenningen og gjennombruddene skjer i sidehistoriene. I store deler av boka er selve mordsaken mindre fremtredende, og det er disse delene som gjør boka til noe ekstraordinært. Den siste halvdelen av boka, etter at hovedpersonene møtes og etterforskningen begynner for alvor er mer standard krim og ikke så spennende, alle vet jo at mord blir oppklart i krimbøker. Sannheten som blir avslørt er litt vel drøy og minner litt for mye om en amerikansk b-film. Midtpartiet er derimot veldig spennende — det er jo ingen regel som sier at birolleinnehaverne skal overleve ...