I dag har jeg lastet ned musikk fra nettet. Lovlig! Nesten. Jeg har blitt så gammel og seriøs at jeg ikke gidder å høre på piratmusikk. Kanskje for å teste ut, men ikke for å ha på spilleren over lang tid. Såpass må man unne hardtarbeidene plateselskapsfolk. Litt går vel til og med til artisten om man er heldig.
Eneste haken med det hele var at jeg måtte påstå å ha postadresse i England (dvs at jeg skrev postnummer 0, ikke noe mer). Hvorfor skal dette være så vanskelig i Norge og nesten hele resten av verden? Det er jo snart en stor industri å tilby utlendinger amerikanske visakort og postbokser bare for å bruke den amerikanske iTunes-butikken. Jaja, Platekompaniet og Telenor skal visst lansere noe snart.
Jeg har kjøpt meg en Squeezebox (Duet) og har ikke rørt CD-hylla siden. Veldig praktisk og delikat med bilder av CD-cover på fjernkontrollen og veldig enkel å bruke — så lenge du ikke vil høre på nettradio uten å skru på PCen. Det er litt hit-and-miss. Det har blitt noen sure frokoster når jeg sitter og mikker med å få radioen til å spille og kommer seint på jobben. Jeg har forresten oppdaget at jeg snart blir for gammel for P3-morgen også. Det går nedover med meg. Heldigvis er det en eller annen som holder seg til musikken som er vikar for hun vanlige denne uka. Bra saker, særlig når det spilles noe utenfor A-lista. Den kunne de med fordel oppdatere oftere. Men, over til saken igjen — Squeezeboxen er flott den altså. Når albumet er ferdig nedlastet (jeg har bredbånd anno 1999 så det tar en stund med 320k MP3er) er det bare å trykke play, så lenge PCen er skrudd på ett eller annet sted i den enorme leiligheten (også kjent som på fanget mitt).
For dem som ble nysgjerrige på album og butikk, så var det altså The Chase med Marit Larsen. Litt på innfall egentlig, jeg ble så positivt overasket over butikken, 7digital. Flott butikkopplevelse, litt stiv pris. 8 pund (ca 90 kr) er litt mer en jeg egentlig er villig til å betale for noen MP3er. Det er litt ålreit å ha coveret også og bla i den lille boka som følger med. Men, miljøvennlig og raskt var det i alle fall. På en del album kan du spare litt på å velge 192k MP3. På The Chase var prisforskjellen 9 pence ... Jeg synes rundt 5 pund (55 kr) som en del album kostet er en passelig pris. De må jo spare litt penger på shipping og lagerplass, i tillegg går jeg som sagt glipp av å lese i den lille boka de to-tre første gangene jeg hører på.
Og, mens jeg fikset siste rest av dette bloginlegget og lastet opp bildene fikk jeg lastet ned og hørt gjennom albumet også. Hmm, hva skal jeg si? Greit nok, foreløpig. Jeg må høre på en gang til uten å sitte foran PCen før jeg bestemmer meg. Får se om jeg greier å høre gjennom hele på sofaen med lukkede øyne uten å sovne. Ikke noe stygt om albumet, altså. Jeg er bare ikke laget for å stå opp klokka sju hver dag.