Tormod Landet

Articles by Tormod

  1. Streaming audio from Spotify on Linux to Squeezebox

    I have tried the WaveInput route for SqueezeCenter, but due to a non-cooperative sound card and various problems with permissions related to SqueezeCenter running as a limited user I decided to go another route and stream sound from my Linux laptop via Icecast. If you want try using WaveInput and have the same problems with recording from the sound card as I have (it plain doesn't work with arecord and friends) there is a recipe here that might work for you.

    PulseAudio

    I need to use PulseAudio to get recording of sound played through the sound card to work as my Intel sound card refuses to allow me to record the sound directly. Luckily PulseAudio finally works OK for me now. I configured Wine with padsp winecfg and chose the OSS output driver for sound (ALSA works poorly at the moment). Now, run Spotify as padsp wine spotify.exe. Spotify should pop up in your PulseAudio Volume Control (pavucontrol) in the Playback tab.

    You need to define a PulseAudio sink that is different from the normal (output to PC speakers). I chose to call this sink spotify. Create the sink with the following command.

    pactl load-module module-null-sink sink_name=spotify

    The sink should pop up in the volume control under the Output Devices tab. Next, select this sink as the default for Spotify in the Playback tab (click the small down-arrow and choose Move Stream and then Null Output).

    Icecast

    You can run Icecast with a minimalistic configuration. I used the minimal example (/usr/share/doc/icecast2/icecast_minimal.xml.dist on Ubuntu) where I modified the passwords and the log directory (I set the log directory a directory where I have write permissions so that I can run Icecast as my own user). Start Icecast with

    icecast2 -c icecast.xml

    Gstreamer

    Finally I take the spotify PulseAudio sink and channel it to Icecast by use of Gstreamer. The magic command is (in one line).

    gst-launch-0.10 pulsesrc device=spotify.monitor ! audioconvert  ! vorbisenc bitrate=300000 ! oggmux ! shout2send ip=localhost port=8000 password=PASSWORD mount=stream.ogg

    The bit rate is set to the highest I could use without getting error messages (300kbps). I assume this is pretty transparent and does not degrade the 160kbps Spotify output much.

    Now tune your Squeezebox to URL http://ip-address-of-linux-machine:8000/stream.ogg. Modify the file name and port according to your configuration.

    Comments are disabled on this article due to problems with spam. Somehow spammers believe that link-spamming this page with praise for the article will send them lots of readers or google-points or something ...

    Update 2013: I no longer use this method and do not know if it still works or if there are better ways to do this now

  2. Portrait of a Turkish Family - Irfan Orga

    Jeg var en snartur innom den eneste engelskspråklige bokhandelen jeg fant i Istanbul i sommer. Det viste seg fort at de kun hadde bøker om Tyrkia og tyrkisk kultur, så jeg var egentlig på vei til å snu i døra da jeg ble overfalt av bokhandleren. Ikke det at jeg har noe voldsomt imot å lese om Tyrkia, jeg var tross alt i Istanbul, men jeg var på jakt etter en roman, så jeg bestemte meg for å heller kjøpe en bok i neste by. Men, så var det denne bokhandleren, da — han hadde åpenbart solgt bøker til utlendinger før og kunne vise fram en hel perm med eposter og takkebrev fra fornøyde kunder. Han simpelthen bare måtte selge på meg en bok av den tyrkiske forfatteren Irfan Orga som han lovet ville være den beste boka jeg noensinne ville lese. Så, jeg bukket under som sikkert mange hadde gjort før meg og kjøpte boka, men fikk ikke lest den på reisen og siden ble den glemt — frem til nå i jula.

    Portrait of a Turkish Family er selvbiografien til den tyrkiske forfatteren Irfan Orga. Den ble originalt utgitt på engelsk, ettersom Orga flyttet til London i voksen alder, og ble en stor salgssuksess i England da den kom ut i 1950. Selve boka beskriver livet til Orga fra han ble født i 1908 og cirka fram til annen verdenskrig. Historien begynner med et ubekymret overklasseliv i sultanens Istanbul og går via første verdenskrig og fattigdom til det moderne Tyrkia under Atatürk. Orga er en mester i å beskrive miljøet, folkene og stemningen i byen han elsker, Istanbul. Det er flotte beskrivelser av overklasselivet med sommerferier og bading i Bosporos og hvordan alt kan snu når Tyrkia går inn i første verdenskrig på Tysklands side og matmangelen plutselig er det eneste folk bryr seg om.

    Portrait of a Turkish Family gir i tillegg til å være god lesing også innsikt i Istanbul og Tyrkias nære historie slik den ble opplevd gjennom øynene til forfatteren. Det er en varm og god bok med så gode stemningsbeskrivelser at jeg har lyst til å reise tilbake til Istanbul igjen snart. Jeg måtte kikke innom Wikipedias artikkel om Istanbul når jeg skrev dette og ser jo at det er masse jeg ikke fikk sett den første gangen. Definitivt anbefalt, både boka og byen, gjerne i kombinasjon, men les boka først og dra etterpå så slipper du å ville tilbake igjen med en gang ;-)

    Istanbul

    Bosporos, fra Istanbul

  3. The First Law - Joe Abercrombie

    The first Law er en ganske ny fantasyserie, siste bok kom ut i fjor. Første bok er også debutboka til forfatteren, og jeg synes han kommer ganske greit fra det. Serien er, på sitt beste, god karakterdrevet fantasy med mange ulike, konfliktfylte og spennende hovedpersoner. Første bok minnet meg såpass mye om George R. R. Martin at jeg ville lurt på om han egentlig bare har én grunnhistorie innabords hvis det hadde stått Martin på omslaget og ikke Abercrombie. Etterhvert som serien skrider fram ligner det ikke så mye på Martin lenger, på godt og vondt. Jeg håper Martin ikke faller i fella å skulle dra historien i A Song of Ice and Fire sammen i en standard, episk fantasy, kjempeslag-ending slik Abercrombie dessverre gjør. Jeg har lest det før, gjør noe nytt!

    Serien begynner med The Blade Itself der karakterene blir introdusert og har sine egne separate fortellinger. Dette funker bra, særlig fordi hovedpersonene er såpass spennende og har gode individuelle konflikter. Bok nummer to, Before They Are Hanged har elementer av standard «hero's journey»–fantasy, men kommer bra fra det, mye fordi karakterutviklingen er såpass god. Særlig interaksjonen mellom hovedpersonene er god lesing — igjen er det interessante interne og eksterne konflikter og man bryr seg om hva som skjer med hovedpersonene. I bok tre, Last Argument of Kings, skal alt dras sammen i en stor standard episk fantasyslutt med et stort slag rundt en beleiret by (selvfølgelig ...). Alle hovedpersonene, bortsett fra den ene som vi aldri får kikke inn i hodet på, blir dratt inn i en malstrøm av hendelser der de ikke lenger har så mye påvirkning på hva som skjer med dem selv eller hovedplottet. Det er dermed ikke så spennende å lese om dem lenger. Mer «eleve på dusinet»–fantasy her altså.

    Det som hever bøkene over røkla i fantasysjangeren er de gode hovedpersonene, eller skal jeg kanskje si onde? De er bra beskrevet og har mye sterkere indre konflikter enn det som er vanlig i sjangeren der det ofte er vanlig å fylle på med flere hovedpersoner i stedet for å gjøre de som allerede er der gode. Jeg liker godt kombinasjonen. Bare synd at avslutninger skal være så vanskelige. Jeg grugleder meg til avslutningen på A Song of Ice and Fire og selvfølgelig A Memory of Light, avslutningen på Robert Jordans The Wheel of Time (som kommer i to bøker kan det høres ut som).

    Troms

    Istind

    Til den som venter på anmeldelse av Portrait of a Turkish Family så kommer den så snart jeg får inspirasjon til å skrive noe. Til deg som vil ha blogposter på engelsk så tror jeg at jeg må melde pass foreløpig. Jeg har som sakt lyst til å gjøre noe på norsk innimellom all engelsken i hverdagen. Vi får se hva som skjer framover ...

  4. Vindens Skygge - Carlos Ruiz Zafón

    Vindens skygge, originaltittel La sombra del viento, handler om Daniel som bor sammen med faren i etasjen over farens bokhandel i Barcelona. En dag tar faren Daniel med til de glemte bøkers kirkegård der Daniel får velge seg ut en bok han kan ta med hjem. Han velger seg Vindens skygge av Julián Carax, en forfatter som vokste opp i Barcelona, men skrev bøkene sine i Paris. Vindens Skygge er hans siste bok og Daniel vil gjerne få tak i flere av bøkene til Carax. Det viser seg vanskelig og Daniel bestemmer seg for å finne ut hvem som kjøper opp og brenner Carax' bøker, hvorfor Carax ble drept da han vendte tilbake til Barcelona, hvorfor en man som utgir seg for å være djevelskikkelsen Coubert fra Vindens skygge prøver å få tak i boka og hvorfor den onde politiinspektøren Fumero banker opp eller dreper alle som vet noe om Carax.

    Boka, som er Zafóns første voksenbok, har med et blomstrende rikt språk og flotte karakterer. Daniel og hans jakt, frykt og forelskelser er godt beskrevet. Flere fargerike personligheter med tilhørende replikkvekslinger og fortellinger gjør boka både morsom og poetisk. Jeg synes lesingen gikk litt trått i begynnelsen, men etter en stund da jeg ble vant til språket var det en klar bonus, og ikke tungt og omstendelig som jeg var litt redd for i starten. Denne boka kan anbefales på grunn av språket alene, og når personene og historien er så bra som de er så er det ingen grunn til å styre unna.

    Casa Milà

    Fra Barcelona, Casa Milà av Antoni Gaudí

  5. The White Tiger - Aravind Adiga

    Aravind Adigas debutroman handler om Balram, en Indisk gründer som driver selskapet «White Tiger Techonology Drivers» i Bangalore, verdens outsourcing-hovedstad nummer en. Balram får kallenavnet «den hvite tigeren» etter den sjeldne tigeren som bare dukker opp en gang i hver generasjon. Balram er en slik spesiell person, han bryter ut av buret, som er hvordan han beskriver livet i landsbyen i kjernen av India, det mørke India som han skriver. Det lyse India er en plass hvor man selv kan bestemme og lage sin egen fremtid. Drømmen om det lyse India er drømmen om byene langs kysten og minner mye om drømmen om Amerika fra den gang Europa var fattig og de eventyrlystne dro over Atlanteren for å søke lykken.

    The White Tiger er skrevet som en brevserie til en høyerestående kinesisk statsmann som er på besøk i Bangalore. Boka har masse glimt i øyet, og selv om den beskriver mye som er fælt og vanskelig med livet i India så blir den aldri trist. Den går ikke så nært og personlig på de vanskelige temaene som The Good of Small Things gjorde, den forrige boka jeg leste om India. Etter å ha lest den bestemte jeg meg ikke for å lese flere bøker om alt som var fælt i India på en stund. Men, Adiga vant Man Booker prisen i år for denne boka, og jenta i bokhandelen lovet meg at den var lettlest og fengslende (hennes ord), så da ble det denne likevel. Det angrer jeg ikke på. Boka er godt skrevet og du leser den greit ut på noen kvelder. Om den ga meg så mye er en annen sak. Jeg tror jeg fikk mer ut av The Good of Small Things, selv om det var mye slitsommere lesning, eller kanskje på grunn av det. Uansett, dette er en godt skrevet, kort bok om et utsnitt av et liv og et samfunn i en annen del av verden. Flere paralleller kan trekkes til Mr Pip som også var nominert til Booker prisen. Begge er bra skrevet og korte, men litt forglemmelige, bøker.

    Frodo

    Dagens urelaterte bilde

« Page 5 / 9 »