The first Law er en ganske ny fantasyserie, siste bok kom ut i fjor. Første bok er også debutboka til forfatteren, og jeg synes han kommer ganske greit fra det. Serien er, på sitt beste, god karakterdrevet fantasy med mange ulike, konfliktfylte og spennende hovedpersoner. Første bok minnet meg såpass mye om George R. R. Martin at jeg ville lurt på om han egentlig bare har én grunnhistorie innabords hvis det hadde stått Martin på omslaget og ikke Abercrombie. Etterhvert som serien skrider fram ligner det ikke så mye på Martin lenger, på godt og vondt. Jeg håper Martin ikke faller i fella å skulle dra historien i A Song of Ice and Fire sammen i en standard, episk fantasy, kjempeslag-ending slik Abercrombie dessverre gjør. Jeg har lest det før, gjør noe nytt!
Serien begynner med The Blade Itself der karakterene blir introdusert og har sine egne separate fortellinger. Dette funker bra, særlig fordi hovedpersonene er såpass spennende og har gode individuelle konflikter. Bok nummer to, Before They Are Hanged har elementer av standard «hero's journey»–fantasy, men kommer bra fra det, mye fordi karakterutviklingen er såpass god. Særlig interaksjonen mellom hovedpersonene er god lesing — igjen er det interessante interne og eksterne konflikter og man bryr seg om hva som skjer med hovedpersonene. I bok tre, Last Argument of Kings, skal alt dras sammen i en stor standard episk fantasyslutt med et stort slag rundt en beleiret by (selvfølgelig ...). Alle hovedpersonene, bortsett fra den ene som vi aldri får kikke inn i hodet på, blir dratt inn i en malstrøm av hendelser der de ikke lenger har så mye påvirkning på hva som skjer med dem selv eller hovedplottet. Det er dermed ikke så spennende å lese om dem lenger. Mer «eleve på dusinet»–fantasy her altså.
Det som hever bøkene over røkla i fantasysjangeren er de gode hovedpersonene, eller skal jeg kanskje si onde? De er bra beskrevet og har mye sterkere indre konflikter enn det som er vanlig i sjangeren der det ofte er vanlig å fylle på med flere hovedpersoner i stedet for å gjøre de som allerede er der gode. Jeg liker godt kombinasjonen. Bare synd at avslutninger skal være så vanskelige. Jeg grugleder meg til avslutningen på A Song of Ice and Fire og selvfølgelig A Memory of Light, avslutningen på Robert Jordans The Wheel of Time (som kommer i to bøker kan det høres ut som).
Istind
Til den som venter på anmeldelse av Portrait of a Turkish Family så kommer den så snart jeg får inspirasjon til å skrive noe. Til deg som vil ha blogposter på engelsk så tror jeg at jeg må melde pass foreløpig. Jeg har som sakt lyst til å gjøre noe på norsk innimellom all engelsken i hverdagen. Vi får se hva som skjer framover ...