Tormod Landet

  1. Maskeblomstfamilien - Lars Saabye Christensen

    Bokas handling er lagt til Oslo på 50-60 tallet og handler om en ung dysfunksjonell gutt i en liten, men veldig dysfunksjonell familie. Det går dårlig med de fleste, men uten noen spesielt god grunn, i alle fall ikke slik det legges fram av hovedpersonen. Forklaringene gjemmes alltid for leseren. Maskeblomstfamilien er en ekte tragedie. Handlingen spinner sakte mot den uunngåelige slutten der hovedpersonen går til grunne. Jeg som leser vet på forhånd ikke hva som vil skje, men det er ikke så mye som tyder på at det kommer til å gå godt. Boka hinter selv sterkt til at den er en tragedie før den beviser det i sluttscenen.

    Jeg liker godt de sakte, men taktfaste, avsløringene som kulminerer i scenen som avslutter boka. Også pluss for enkelte scener der forfatteren gjennom hovedpersonen gir alternative varianter av hendelser. Disse hendelsene pluss enkelte andre fakta, som hovedpersonens kjønnsidentitet, er viktige gjennomgangstema, men forfatteren skriver alltid rundt disse temaene uten å noensinne å belyse hvordan det egentlig henger sammen. Detter fungerer veldig bra.

    Konklusjonen for meg blir at boka er bra skrevet når det kommer til språk og oppbygging, men hovedpersonen blir for spesiell til at jeg gidder å bry meg nevneverdig om ham, dermed blir det ikke helt den store leseropplevelsen. Alt i alt greit nok, ikke noe jeg anbefaler høylytt, men rett og slett grei nok lesning.

    På vei ned til Leirdalen fra Nonskaret

    På vei ned fra Hest i Jostedalen

  2. The Road - Cormac McCarthy

    The Road handler om far og sønn som vandrer den lange veien mot havet i et post-apokalyptisk USA. Vi får inntrykk av at de har levd i flere år etter katastrofen på en uspesifisert plass lengre nord. Faren, som aldri navngis, tror ikke de kan klare seg enda en vinter der oppe, så han tar med sønnen og vandrer sørover med alle eiendelene i en handlevogn.

    Boka er en flott skildring av mot og motløshet, opp og nedturer i en uendelig lang vandring der maten er sparsom og klimaet hardt. De få møtene de har med andre overlevende er heller ikke særlig oppmuntrende. Flere ganger redder de seg ut av fare med bare litt mat, et kart og sønnens lekebil som det eneste de får med seg. Farens ærlighet om egne utsikter og samspillet mellom ham og sønnen gjør dette til en veldig god bok.

    Cormac McCarthy fikk Pulizerprisen for The Road i 2007. Boka er også filmatisert, men jeg har ikke sett den så jeg vet ikke om filmen lever opp til boka. Det skal også nevnes at boka er ganske kort, men den virker på ingen måte forhastet eller ufullkommen av den grunn.

    På vei mot Nonsholten på Blåfjell

    Topptur i Sogndalsdalen

  3. Digital TV med CAM og kabel fra Canal Digital

    Jeg kjøpte meg en CA-modul (CAM/CI/Common Interface) på Lefdal etter at jeg hørte at Canal Digital endelig hadde godkjent en slik for bruk i kabelnettet. Dette betyr at hvis man har en avansert nok TV vil man kunne ta inn digital-TV på kabelnettet uten å kjøpe en stygg og dyr boks. I stedet må du kjøpe en dyr CA-modul (jeg betalte 1095,- kr) og 299,- i året i kortleie fra Canal Digital.

    Etter å ha kjøpt CAM-en ventet jeg litt under en uke før jeg fikk smart-kortet og en antennekabel fra Canal Digital. Så begynte moroa ... Det viser seg at TV-en min ikke er så glad i norsk digital kabel-TV (DVB-C). Jeg visste at den ikke var på lista over godkjente tv-er, men jeg hadde håpet at det skulle fungere (jeg var litt vag i butikken om hvilken modell jeg hadde så jeg fikk kjøpe CAM likevel). Etter litt undersøkelser viser det seg at det er mulig å få det til å fungere, men det er en del mikk.

    Bruksanvisning for Samsung A676:

    Sett inn CAM som beskrevet i bruksanvisningen. Hvis du går inn på CI-menyen vil det stå at abonnementet ditt er gyldig til 1990. Ikke bra. TV-en finner heller ingen kanaler. Løsningen er:

    • Sett språk til finsk på digital tv (ikke analog)
    • Velg manuelt søk og så kabel-tv
    • Velg symbol rate: 6950 kS/s og QAM 64 (256 på noen få frekvenser det 64 ikke fungerer. Disse sender HD tror jeg)
    • Punch inn alle frekvensene under. 80% funker med QAM 64 og resten fungerer (med noen få unntak) med QAM 256. Vet ikke om det er noe på disse eller om det er mulig å få inn noe mer. Det kan være at frekvensene er geografisk bestemt.

    Utdatert, se oppdatering nederst i posten

    • 290000 MHz (QAM 256)
    • 298000 MHz (QAM 256)
    • 306000 MHz
    • 314000 MHz
    • 322000 MHz
    • 330000 MHz (QAM 256)
    • 338000 MHz (QAM 256)
    • 346000 MHz
    • 354000 MHz
    • 362000 MHz
    • 370000 MHz
    • 378000 MHz
    • 386000 MHz
    • 394000 MHz
    • 402000 MHz
    • 410000 MHz
    • 418000 MHz
    • 426000 MHz
    • 434000 MHz (QAM 256)
    • 442000 MHz (tom?)
    • 450000 MHz
    • 458000 MHz
    • 466000 MHz (QAM 256)
    • 474000 MHz
    • 482000 MHz
    • 490000 MHz
    • 498000 MHz

    Data fra denne siden og denne. Det kan være det mangler noen frekvenser i lista. Det kan også være at du må søke gjennom alle frekvensene i ny og ne for å finne kanaler som er lagt til. Ikke helt ideelt altså.

    Etter en stund fikk jeg ikke lenger melding om at kanalene var sperret og CI-menyen viste at noe var oppdatert og at gyldighetsdatoen nå var 2010. Jeg fikk plutselig inn alle kanaler, men jeg tror dette er et lokkemiddel og at Canal+ etc blir blokkert etter en stund (når du er passelig hekta).

    Hvis du ikke gidder å kjøpe CAM til en tusenlapp før du finner ut om det fungerer for deg så skal det visst være mulig å gjøre alt det som står over også uten CAM. Du vil da få melding om at alle kanalene er blokkert, men du skal kunne søke dem inn og få opp TV-guide etc. Tv-guidene er jo også en av grunnene til å ha digital-TV. Samsung sin er litt (som i VELDIG) mye penere enn den som er på Canal Digital sine bokser. Hvorfor kjøpe boks til 3000 kr og TV til vesentlig mer når du ender opp med verdens styggeste menysystem? Det frister i alle fall ikke meg. Nå er det bare å håpe på at det kommer PVR-er som støtter CAM-modulen min og som har hakket lekrere menysystem enn boksen til Canal Digital. Jeg betaler gladelig litt mellomlegg for å slippe å ha noe så stygt i stua.

    Jeg har en Samsung LE40A676A1WXXE, men jeg tror det skal fungere på andre TV-er i samme serien, altså LExxA676. Disse er RiksTV-godkjent (DVB-T).

    Moralen er: kjøper du ny TV og vil være sikker på at det fungerer, sjekk lista over godkjente TV-er på www.canaldigital.no. Har du en A676 fra 2008/2009 så kan du få det til å fungere likevel, men det er en del mikk.

    Oppdatering november 2011: Nye frekvenser starter fra 290 med hopp på 8 som før. QAM 256 og symbolrate 6952 på de fleste. NRK ligger på 330/256/6952. Av og til kan det hjelpe å stå på en analog kanal før de digitale skal søkes inn, min TV finner av og til ikke kanaler på 330 før jeg gjør dette.

  4. The Year of the Flood - Margaret Atwood

    Jeg leste en anmeldelse av denne boka som lot det skinne igjennom at anmelderen mente den var unødvendig når bokens tematikk og verden allerede var belyst tidligere av samme forfatter. Jeg tenkte at denne anmelderen måtte være passe dum.

    Denne boka er ganske unødvendig. Den foregår i en apokalyptisk/postapokalyptisk verden som er preget av forfall og mye dop, ufrivillig sex og annen kriminalitet. I en verden med sterke kontraster mellom de som vil bygge opp og bevare og de som river ned burde det være fullt mulig å skrive en spennende bok. Denne boka er ikke det. Ikke bryr man seg så mye om hovedpersonene heller. Det er synd, for jeg mener å ha likt Oryx and Crake ganske godt da jeg leste den for en del år siden.

    Mulig boka er bedre for dem som har et mer religiøst sinnelag, eventuelt nettopp har lest Oryx and Crake og lurer på hvordan det ender. Det kan hjelpe å være mer en normalt opptatt av hymner. For dem er det en god del av. Ikke at det trekker opp.

    Solnedgang

    Solnedgang

  5. Robert Jordan - The Gathering Storm

    I have spent most of my reading time since summer rereading The Wheel of Time series by Robert Jordan in time for the release of the twelfth book of the series. In hindsight, that was not necessary for the enjoyment of the book as I remembered all the characters pretty well. I had forgotten most details of the plot, but since most of the plot is spent building and introducing characters, the details of what they do is not that important in the long run. That is not to say that it is not still exciting to read.

    I would probably have had a just as good time reading this new book if I had only reread the previous, book eleven, but I felt when I started that I would like to finish this series in a proper way. They have been with me for more than ten years now and have brought many good reading moments.

    Mostly I would still say that the books stand out high above the average Fantasy literature. The books are not great literary fiction all the way through, but the first book is one of the best Fantasy books I have read and Robert Jordan's gift of story telling is on the whole quite unique. Through the series the characters are allowed to grow and become rich in numbers and complexity. It is the character moments I liked the best on the reread. This is not because I knew the story and was bored with the plot. I had forgotten large parts, but I knew the overall plot, as any who has read the first couple of books will know or at least suspect. This makes all the characters actions, reasoning and motivation with the main plot as the backdrop the way I prefer to read the books.

    The series starts out as ordinary, but very well written, hero's journey Fantasy and spreads out from there. The conflicts are many, there are viewpoint characters of many different world views and motivations. No one gets anything for free like in some novels where the main purpose seems to be to show of how great the main character is. Indeed the main character is more and more flawed as the series progresses and this is one of the reasons why I am eagerly awaiting book thirteen. There is most likely some resolution on that part in the beginning of the next book. There will be fourteen books in total with one year between the last tree, so there are only two to go!

    So, did the book live up to expectations? Yes, in most parts it did. It has a different pacing than the previous books, except perhaps for parts of book eleven where the pace of events picked up a lot. There is plenty of story lines coming to their conclusions. Before the book I wondered if it was possible to tie it all up in just three books while still keeping the rich storytelling. After having read the book I worried about there not being any story lines left for the last two books except the main story. It did not feel very rushed, but it is definitely more packed that any of the previous books. Luckily, as the story arches are coming together and merging there is also some new story lines that appear as more and more characters are drawn together and meet up after months or years apart. These will also need to be concluded in time for the big ending, so there's plenty to look forward to.

    So, what's not to like, a.k.a. did Brandon Sanderson pull off the feat of pulling together the story left sketched and half finished by the late Robert Jordan? For the most parts, yes he did. There was only one chapter where I felt pretty clearly that Sanderson was the main author. Unfortunately that chapter in many ways pulled me out of the story. Still, overall it was a good read. Heartily recommended for the three or four WoT fans that still have not bought the book. All others can consider picking up the first book, The Eye of the World, but be forewarned; it will take you the better parts of a year to go through the series if you get hooked.

    Rendalssølen

    Rendalssølen

« Page 4 / 9 »