Dette er den andre boka av Paulo Coelho jeg leser — og som den forrige handler også denne om de store spørsmålene i livet. Mens The Alchemist handlet om skjebnen og å følge drømmene sine handler The Devil and Miss Prym om kampen mellom det onde og det gode.
Den tidligere våpenhandleren Carlos kommer til den lille landsbyen Viscos med et ønske om å få bevist at mennesket i bunn og grunn er ondt. Med seg har han elleve gullbarrer og et løfte om at landsbybeboerne får dele gullet dersom det blir begått et drap innen en uke. For å gi menneskene i landsbyen sjansen til å bevise seg som kun tyvaktige, men ikke drapsmenn, gir han bartenderen Chantal Prym muligheten til å stjele deler av gullet i stedet.
Coelho skriver med enkle og kjente metaforer som for eksempel djevelen som sitter på skulderen og visker onde tanker inn i øret. Selv om boka omhandler et av de store spørsmålene er den veldig lettlest. Forfatteren blir for meg en slags Æsop som skriver en fabel i romanformat. Dette blir forsterket av alle fablene om banditten Ahab som dukker opp gjennom boka. Jeg fikk ikke noe dypere ut av The Devil and Miss Prym enn at den var underholdende lesning med en enkel moral i bunn. En god moderne fabel med andre ord.
Dagens urelaterte bilde: Esther på Samfundet i fjor vår