Special Topics in Calamity Physics - Marisha Pessl
Da jeg hadde lest halvveis ned den første siden i denne boka var jeg
overbevist om at dette skulle bli morsom lesning. Språket er artig med
masse lignelser og referanser. Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med
følelsen av at dette kunne blitt veldig bra. Dessverre er boka er alt
for lang, referansene blir ofte altfor obskure og forfatteren gjentar
triksene sine for mange ganger til at de gir boka noe særlig i positiv
forstand. Jeg skjønner at det er meningen at vi skal være inne i hodet
på en ung jente som har lest alt for mye og opplevd litt for lite. For
meg virker til slutt både hovedpersonen og forfatteren bare veslevoksne
og slitsomme.
Historien er en slags detektivfortelling blandet med ett litt sært «High
School» –drama ala de mange TV-seriene. Dette er forsåvidt gjort et
utall ganger før. Ta noe kjent for målgruppen (High School) og bland inn
noe uventet (hva med en jente som jakter vampyrer?). Boka har en,
kanskje to personer som er troverdige: hovedpersonen og faren hennes.
Resten av figurene er det rett å slett ikke helt lett å tro på, i alle
fall ikke «The Bluebloods» — den kule gjengen, og spesielt deres
reaksjoner etter selvmordet til favorittlæreren. Hele boka blir en
blanding av det helt banale fra såpeseriene og det helt obskure fra
universitetspensum i litteratur. Det er ikke en spesielt god
oppvekstroman, ikke en spesielt god kriminalroman og i det hele tatt vet
jeg ikke helt hvorfor den har solgt så bra som den har gjort. Kanskje
leserne føler seg intellektuelle fordi boka inneholder referanser?
The Alchemist - Paulo Coelho
Denne boka handler om å følge drømmene sine og at alt går bra til slutt
så lenge en tror på og jobber for det en vil ha. På den forsonende siden
skal det sies at boka ikke er skrevet av en amerikaner og at den faktisk
er veldig lesbar til tider. Den er i tillegg ganske kort.
Boka handler om en gjetergutt i Spania som har en drøm om å finne et
skatt ved pyramidene i Egypt. Store deler av boka er skikkelig
feel-good. Miljøet og bipersonene er flott beskrevet, handlingen er
passe mystisk med ørkenprinsesser og røvere uten at det blir
Disney/Alladin-stemning. Det føles ekte selv om det er et tynt
overnaturlig slør over det hele. Det eneste problemet er slutten som
blir litt platt. Forfatteren understreker til og med at slutten er
veldig banal i forhold til hva den kunne være. Det er spesielt at
forfatteren/hovedpersonen har så mange muligheter til å avslutte
historien. Slutt(ene) får meg til å tenke på om det er målet eller veien
dit som er det viktigste. Og, det er jo bra å få leseren til å tenke.
Men, hvorfor da gjøre full retrett og gjøre det banale til historiens
klimaks?
Mr Pip - Lloyd Jones
Mr Pip handler om en ung jente, Matilda, som vokser opp på en liten øy i
Papau New Guinea under borgerkrigen på nittitallet. Alle de lærerne,
prestene og de andre hvite har forlatt øya, bortsett fra Mr. Watts som
eier landsbyens eneste bok. I nesten fire år underviser han Great
Expectations av Dickens som det eneste pensumet på landsbyskolen.
Hovedpersonen i Dickens fortelling heter Pip, derav navnet på boka.
Mr. Pip er en kort og ukomplisert bok. Likevel tok det meg mye lengre
tid å lese denne enn noen av de andre bøkene jeg har lest i år. Boka
begynner rolig og fortsetter like godt slik helt til det går mot slutten
og det plutselig skjer en masse som kunne vært både spennende og
følelsesladet, for historien i seg selv er god. Dessverre blir det mer
et eneste stort gjesp. Forfatteren prøver seg med et gimmick der han
binder en kjent historie fra Dickens inn i sin egen fortelling.
Historien skal sikker si noe om bøkers kraft til å forandre livene våre
eller noe lignende. Er du interessert i det, les heller The Book
Thief. Ellers, les Great Expectations som er jeg likte mye bedre enn
Mr. Pip.
