Snø

Fra påsken, Frodo i jervespor

Special Topics in Calamity Physics - Marisha Pessl

Da jeg hadde lest halvveis ned den første siden i denne boka var jeg overbevist om at dette skulle bli morsom lesning. Språket er artig med masse lignelser og referanser. Etter å ha lest boka sitter jeg igjen med følelsen av at dette kunne blitt veldig bra. Dessverre er boka er alt for lang, referansene blir ofte altfor obskure og forfatteren gjentar triksene sine for mange ganger til at de gir boka noe særlig i positiv forstand. Jeg skjønner at det er meningen at vi skal være inne i hodet på en ung jente som har lest alt for mye og opplevd litt for lite. For meg virker til slutt både hovedpersonen og forfatteren bare veslevoksne og slitsomme.

Historien er en slags detektivfortelling blandet med ett litt sært «High School» –drama ala de mange TV-seriene. Dette er forsåvidt gjort et utall ganger før. Ta noe kjent for målgruppen (High School) og bland inn noe uventet (hva med en jente som jakter vampyrer?). Boka har en, kanskje to personer som er troverdige: hovedpersonen og faren hennes. Resten av figurene er det rett å slett ikke helt lett å tro på, i alle fall ikke «The Bluebloods» — den kule gjengen, og spesielt deres reaksjoner etter selvmordet til favorittlæreren. Hele boka blir en blanding av det helt banale fra såpeseriene og det helt obskure fra universitetspensum i litteratur. Det er ikke en spesielt god oppvekstroman, ikke en spesielt god kriminalroman og i det hele tatt vet jeg ikke helt hvorfor den har solgt så bra som den har gjort. Kanskje leserne føler seg intellektuelle fordi boka inneholder referanser?

The Alchemist - Paulo Coelho

Denne boka handler om å følge drømmene sine og at alt går bra til slutt så lenge en tror på og jobber for det en vil ha. På den forsonende siden skal det sies at boka ikke er skrevet av en amerikaner og at den faktisk er veldig lesbar til tider. Den er i tillegg ganske kort.

Boka handler om en gjetergutt i Spania som har en drøm om å finne et skatt ved pyramidene i Egypt. Store deler av boka er skikkelig feel-good. Miljøet og bipersonene er flott beskrevet, handlingen er passe mystisk med ørkenprinsesser og røvere uten at det blir Disney/Alladin-stemning. Det føles ekte selv om det er et tynt overnaturlig slør over det hele. Det eneste problemet er slutten som blir litt platt. Forfatteren understreker til og med at slutten er veldig banal i forhold til hva den kunne være. Det er spesielt at forfatteren/hovedpersonen har så mange muligheter til å avslutte historien. Slutt(ene) får meg til å tenke på om det er målet eller veien dit som er det viktigste. Og, det er jo bra å få leseren til å tenke. Men, hvorfor da gjøre full retrett og gjøre det banale til historiens klimaks?

Mr Pip - Lloyd Jones

Mr Pip handler om en ung jente, Matilda, som vokser opp på en liten øy i Papau New Guinea under borgerkrigen på nittitallet. Alle de lærerne, prestene og de andre hvite har forlatt øya, bortsett fra Mr. Watts som eier landsbyens eneste bok. I nesten fire år underviser han Great Expectations av Dickens som det eneste pensumet på landsbyskolen. Hovedpersonen i Dickens fortelling heter Pip, derav navnet på boka.

Mr. Pip er en kort og ukomplisert bok. Likevel tok det meg mye lengre tid å lese denne enn noen av de andre bøkene jeg har lest i år. Boka begynner rolig og fortsetter like godt slik helt til det går mot slutten og det plutselig skjer en masse som kunne vært både spennende og følelsesladet, for historien i seg selv er god. Dessverre blir det mer et eneste stort gjesp. Forfatteren prøver seg med et gimmick der han binder en kjent historie fra Dickens inn i sin egen fortelling. Historien skal sikker si noe om bøkers kraft til å forandre livene våre eller noe lignende. Er du interessert i det, les heller The Book Thief. Ellers, les Great Expectations som er jeg likte mye bedre enn Mr. Pip.

Comments

comments powered by Disqus